Gjeldsinformasjonsloven påvirker din søknad

Skrevet av Forbrukslaantesten
Dato: 3. november 2017

Visste du at den såkalte Gjeldsinformasjonsloven trådte i kraft 1. november? Og vet du hva slags lov det er, og hvordan den snart kan påvirke din søknad om lån?

Din usikrede forbrukskreditt opplyses når du søker lån

I veldig mange år har det vært mulig for utlåner å sjekke hvor mye lån en har med pant, som eksempelvis billån, boliglån og hyttelån. Det har det derimot ikke vært for såkalt usikret forbrukskreditt, altså lån som ikke har sikkerhet i eiendom eller verdigjenstand, som eksempelvis forbrukslån, forbrukerkreditt, kredittkort og refinansiering uten sikkerhet. I de siste årene har et gjeldsregister for nettopp dette vært mye debattert blant politikere og i media. Om Norge burde ha et register, om hvordan registeret skal være utformet og om det skal driftes av det offentlige eller av private aktører. Også vi i Testerne har tidligere skrevet om gjeldsregister. 1. oktober trådte loven om et slikt register i kraft, navnet er Gjeldsinformasjonsloven.

– Bedre kredittvurderinger

Regjeringen skriver at loven skal forebygge gjeldsproblemer i private hushold ved å bidra til bedre kredittvurderinger hos banker og andre kredittytere når en søker om lån. Loven gjør det mulig for private aktører, ved konsesjon å etablere såkalte gjeldsinformasjonsforetak, altså bedrifter som tilbyr gjeldsinformasjon til utlånere. Slik at utlåner også kan se hvor mye usikret lån lånesøker har fra før. På den måten får banker mulighet til å sjekke hvor mye kreditt og forbruksgjeld en ny lånesøker allerede har. Her er målet at de gjør en bedre kredittvurdering av kunden, og unngå at kunden får innvilget et større lån enn det hun eller han kan betjene. Tidligere var kredittilbydere avhengig av å benytte ditt eventuelle eksisterende kundeforhold med tilbyderen, tidligere selvangivelser og ditt ord på din gjeldssituasjon for å sette opp hva du muligens hadde i usikret kredittgjeld

Ivareta lånesøker og samfunnet

Nå gjenstår det å se hvilke konkrete løsninger det blir for dette, og testerne ser behovet for å ivareta personvernet og brukervennligheten. Vi ser at det samtidig med loven trer i kraft en ny forskrift som Regjeringen skriver har som intensjon å regulere nettopp dette. Vi ønsker bedre gjeldsinformasjon velkommen, da den kan bidra til at færre lånekunder oppstår i en vanskelig situasjon hvor de ikke kan betjene gjelden sin, samt kan det spare samfunnet for store kostnader. Det offentlige opplyser å bruke store summer på å avhjelpe problemer forbundet med gjeldsproblemer. Eksempelvis er kostnadene knyttet til behandling av gjeldsordningssaker er på om lag 120 millioner kroner per år. I tillegg opplyser Regjeringen at det påfører finansinstitusjonene et årlig tap på omkring én milliard kroner bare i gjeldsordningssaker. Dette er kostnader som kan bidra til økte renter og gebyrer på lån, og om det etterhvert blir reduksjon i kostnadene så håper testerne dette kommer kunde til gode.

Gjeldsinformasjonsloven åpner altså opp for betydelig bedre informasjon til banker og kredittinstitusjoner om kredittsøkers gjeldssituasjon, som etterhvert kan påvirke behandlingen av din søknad om lån.

 

 

 

Kilder:

Regjeringen.no | Gjeldsinformasjonsloven, 2.11.2017

Testerne.no | Hva skjer med gjeldsregisteret?, 2.11.2017

Postet i Forbrukslån